Strever du selv? Trykk her og les dette dokumentet. Under følger informasjon til hjelpeapparatet.
Finansielle nedgangstider kan være risikoperioder for selvmordsproblematikk. I slike tider er det viktig for hjelpere å lytte til bekymringene, men også å skape håp om endring. Etter økonomiske nedgangstider blir det oppgang, og Norge står bedre rustet enn mange andre land til å håndtere utfordringer knyttet til både økonomi og helse.
Når mennesker har et felles mål og opplever en tilhørighet til noe eller noen, kan dette ha en bremsende effekt på forekomsten av selvmord, også i motgangstider. I slike perioder er det ekstra viktig å ha andre mennesker rundt seg. Når det blir vanskelig å møte hverandre på samme sted, kan telefonsamtaler, chat eller videosamtaler likevel legge til rette for verdifull kontakt. Fremover er det viktig at vi har et ekstra blikk på, og knytter oss til, mennesker som er isolerte eller strever.
Pasientoppfølging skal ivaretas
Enkel tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom er et viktig selvmordsforebyggende tiltak. Forskning tyder på at det ikke først og fremst er tap av arbeid i seg selv som bidrar til økte selvmordstall i kriser og økonomiske nedgangstider, men slike belastninger som kommer på toppen av alvorlig fysisk og/eller psykisk sykdom.
De landene som har kunnet opprettholde gode helsetjenester gjennom økonomiske kriser, har hatt uendret forekomst av selvmord, eller en liten nedgang. Det er fortsatt viktig å sikre oppfølging og behandling for de med fysisk eller psykisk sykdom.
Helsepersonell strekker seg nå langt for å ivareta pasientoppfølging innenfor nye rammer. Det oppfordres til bruk av telefon- og videokonsultasjoner. Personvern og taushetsplikt kan ivaretas i slike samtaler, og samtalene lagres verken på internett eller servere. For mer informasjon, se hjemmesidene til Direktoratet for e-helse og DigPsyk.
Tips til deg som hjelper
Det påvirker oss på flere nivåer å snakke med mennesker som vurderer å skade seg selv eller dø. Dette er ofte vanskelige samtaler. For å kunne være til hjelp er det viktig å finne tilstrekkelig med ro og trygghet i deg selv. Vi har derfor utviklet noen tips til deg. I tillegg bør du sette deg inn i veiledende materiell for kommunene som gir en trinnvis veiledning når selvmordsatferd ikke er kartlagt og når den er kartlagt.
Husk:
- tilstrekkelig smittevern,
- nok søvn,
- å ta pauser uten jobbsnakk,
- å spise regelmessig,
- å få faglig støtte og veiledning.
Tips:
- Sett av god nok tid for samtalen (minst 1 ½ time).
- Vær gjerne to i samtalen. Sammen med en mer erfaren kollega er det lettere å gi rom for det som er smertefullt for den du snakker med – det sikrer bedre ivaretakelse.
- Lytt lenge nok – før du foreslår eventuelle løsninger. De fleste har behov for å snakke om det som er vanskelig uten spørsmål og avbrytelser.
- Selvmordstanker handler ikke alltid om et ønske om å dø, men om et behov for forandring – en utvei – fra en situasjon som oppleves uutholdelig, fastlåst og smertefull.
- Tenkeevnen er redusert i kriser. Vær en problemløser sammen med klienten og bistå med konkrete tiltak overfor det som oppleves som årsak til selvmordstankene. En liten endring kan ha stor effekt. Skriv det ned og gi klienten notatet i slutten av timen. I kriser er det vanskelig å få med seg avtaler og huske det som blir sagt.
- Bruk kriseplan, om det er behov for det (demonstrasjonsfilm om sikkerhetsplan).
- Ta kontakt med spesialisthelsetjenesten ved bekymring om akutt selvmordsfare (se «Hvem kan du kontakte?» under).
- Pårørende opplever ofte at de mottar for lite informasjon når deres nærmeste strever – de nærmeste er ofte gode ressurser i risikoperioder.
- Ta gjerne med voksne pårørende i deler av samtalen. Bli enig med klienten om hva som kan deles med de pårørende. Se pårørendeveileder.
- Ivareta barna som er pårørende når mor eller far strever med selvmordsatferd. Barn og ungdom er mer isolerte med familiene sine nå.
- Spør om barna og vurder om de er tilstrekkelig ivaretatt.
- Oppmuntre klienten til å gi samtykke til å informere lærer, helsesykepleier eller andre i kommunen om situasjonen, for støtte og avlastning.
- Iverksett tiltak ved bekymring.
Som hjelper: Hvem kan du kontakte?
Det kan være viktig å bistå klienten med å etablere kontakt med fastlege. Det kan også være nyttig å kontakte psykisk helsetjeneste i bydelen/kommunen for videre oppfølging.
Ved akutte bekymringer om selvmordsfare på dagtid er det akutteam/akuttambulerende team/akuttenhet ved klientens lokale DPS som bør kontaktes. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt for dere som jobber i kommunen, så konferer gjerne på telefon når du er i tvil eller bekymret. Les mer om henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Fastlegen kan også kontaktes. På kveldstid og i helger kan legevakten kontaktes. Tiden etter utskrivelse fra døgnbehandling er en høyrisikoperiode. Da må det raskt etableres videre kontakt i helseapparatet.
Risiko- og beskyttelsesfaktorer
Hovedvekten av dem som begår selvmord er menn mellom 20–64 år. To av tre av dem som tar livet sitt er menn. Kvinner har imidlertid flere selvmordsforsøk. Belastninger som økonomiske tap, tap av verdighet, arbeidsledighet og relasjonelle brudd er risikofaktorer knyttet til selvmordsatferd. Likeledes selvmordstanker, -planer og tidligere selvmordsforsøk. Å snakke om selvmordstanker og annen selvmordsatferd øker ikke risiko for selvmord.
Mennesker med psykiske lidelser, og spesielt depresjoner (håpløshet, angst, skyld/skamfølelse, tanke om at en er en belastning, søvnforstyrrelser), mani, psykose- og rusproblematikk, har statistisk sett høyere risiko for selvmord.
Beskyttelsesfaktorer er blant annet opplevd tilhørighet/sosial støtte, gode problem- og konfliktløsningsevner og evne til å søke hjelp. Du kan være en viktig tilknytningsperson dersom personen har tillit til deg og opplever seg hørt og forstått. En samtale kan være av stor betydning for et menneske i krise.
For mer informasjon om forebygging av selvmord og selvskading, les gjerne kap. 6 i det veiledende materiellet til kommunen.
Akutt selvmordsfare? Ring 113
Trenger du noen å snakke med?
Legevakt: 116 117
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Mental Helse: 116 123
Kors på halsen (Røde kors): 800 33 321
(telefon kl. 14–20, på nett hele døgnet)
Akutt-/akuttambulerende team knyttet til DPS-ene er åpne på dagtid. Finn Akutteamet du tilhører på nett og ring dem dersom du strever med uutholdelige følelser/selvmordsproblematikk.